I mitt første innlegg på denne bloggen skrev jeg litt om troens kilder, og viktigheten av å ha Bibelen som rettesnor og basis for alt en tror og alt en gjør. Denne gangen skal jeg si litt om hvordan jeg leser Bibelen, og hvorfor jeg gjør det på den måten. Jeg kommer ikke til å si at dette er den eneste måten å lese på, men det blir en liten personlig vandring i min Bibellesning. Jeg håper det kan være til hjelp, og kanskje gi noen tips til de som behøver det.
Sentrum i Bibelen
Bibelen, slik vi har den i protestantiske kretser i dag, består av 1189 kapitler, fordelt på 66 bøker i 2 testamenter. Det er 594 kapitler før Salme 118, og 594 kapitler etter Salme 118. Legger man sammen 594 med 594 får vi 1188. Salme 118:8 sier: «Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på et menneske». Her er essensen og grunnlaget for min Bibellesning: Det er så mye mer hente fra Guds Ord; Hans tanker, bud og råd, enn det er noe annet sted. Jeg sier ikke at man ikke skal lese andre ting, men for meg er det ingen ting som er viktigere enn å fylle seg med hva Han som har skapt både meg og hele universet sier.
Jeg lærte meg tidlig å lese. Takket være iherdig innsats av de litt eldre barna som bodde i huset som mine foreldre leide leilighet i kunne jeg lese i god tid før jeg begynte på skolen. Og jeg leste ikke bare barnebøker og eventyr, men allerede før jeg hadde begynt på skolen hadde jeg allerede lest gjennom Det Nye Testamentet. Og før jeg var 10 år hadde jeg lest gjennom hele Bibelen. Siden da har jeg minst lest gjennom Bibelen 1 gang pr. år, hvilket skulle tilsi at den har blitt lest mer enn 28 ganger til nå. Og den slutter aldri å gi meg nye opplevelser og oppdagelser. Foreløpig har jeg kun holdt meg til 4 ulike norske oversettelser (1978, 1988, 1997 og 2011), så min neste runde med Bibelen skal nå bli på engelsk (NKJV). Det er bra å variere litt, slik at man ikke bare leser uten å lese. Mer om det senere…
Logos & Rhema, Chronos & Kairos
Det er 4 greske ord jeg ønsker å gjøre deg kjent med før jeg går videre her. Dette fordi de er med på å forklare hvorfor jeg leser Bibelen som jeg gjør.
Når vi leser Bibelen på norsk er det noen ganger vanskelig å forstå dybden i hva som originalt ble skrevet, enten det var på hebraisk eller gresk, rett og slett fordi man har ulike ord og betydninger av ordene. For eksempel har vi et ord på norsk, tro, som man på engelsk har tre ulike ord for; faith, believe og think. På engelsk skiller man mellom disse ordene, så man sier «I believe in Jesus», «have faith in God!» og «I think it is going to rain tomorrow». I vanlig norsk dagligtale er tro mer snakk om en antakelse («jeg tror det kommer til å regne i morgen»), men i Bibelen blir tro definert som «full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser» (Heb.11:1). Likefult sier vi «jeg tror på Jesus» og «ha tro på Gud!». Det samme problemet møter vi når vi skal oversette det som handler om ord og tid i Bibelen. La meg derfor forsøke å forklare:
Logos (gr. Λόγος) er det vanlige ordet som brukes for ord. Det kommer fra lego/legein, og betyr å tale, ord, begrep og fornuft. Det er også fra dette ordet vi får logikk på norsk.
Rhema (gr. ῥῆμα) er det andre ordet vi finner som betyr ord. Men dette er mer i spesifikk betydning av Jesu’ eller Guds Ord og uttalelser. Selv om både logos og rhema oversettes til ord på norsk er det en substansiell forskjell på disse i det greske språket.
Chronos (gr. Χρόνος) er det vanlige ordet som brukes for tid. Det er dette man bruker til å beskrive hva som skjer og når, og det er fra dette ordet vi bl.a. får kronologi på norsk.
Kairos (gr. Καιρός) handler også om tid, men mer i betydningen «det rette tidspunktet». Der chronos refererer til den tidsmessige rekkefølgen, refererer kairos til den tid hvor noe spesielt hendte.
Jeg håper dette er forståelig, for det danner grunnlaget for hva det videre arbeidet nedenfor handler om. Chronos er kvantitativ tid, kairos er kvalitativ tid. Og på samme måte er logos det evig inspirerte Ordet som vi finner i vår Bibel hver dag, mens rhema er det åpenbarte Skriftordet fra himmelen som kommer til oss på overnaturlig vis. Derfor er det viktig å lese logos i chronos, for plutselig får du rhema i kairos… J
Den daglige Bibellesningen
Det å lese Bibelen er ikke en kjedelig rutine, en åndelig plikt, for den som er kristen, men det er en nødvendighet for å kunne leve som en kristen. Guds Ord er mat (Jer.15:16), Det gir legedom (Ord.16:24), og er en kilde til visdom (Ord.1:2) for alle som tar Det til seg.
Da Satan fristet Jesus i ørkenen brukte han Bibelen til å friste Jesus (Matt.4:1-11). Det var med andre ord Guds eget ord han brukte, men han hadde tatt det ut av sin sammenheng. Heldigvis kjente Jesus Skriften enda bedre – ja, Han er faktisk Guds Ord (Joh.1:1-3) – og kunne avsløre djevelens listige plan. På samme måte er det for oss i dag; vi blir til stadighet fristet av ulike ting, til og med av ting som kan virke positive og attraktive, og da er det viktig at vi vet hva Gud sier om saken.
I dagens «instant-kultur», der vi putter penger på automaten og forventer å få brus eller sjokolade ut i andre enden, og der tålmodigheten tilsynelatende blir mindre og mindre, kan det å daglig ta til seg av Bibelens ord være en tålmodighetsprøve (Kol.1:9-12). Hvorfor kan vi ikke bare putte en usb-pinne inn i øret og få hele Bibelen lastet inn i oss..? Vel, for det første er det ennå ikke mulig å gjøre det på den måten, men jeg tror den viktigste grunnen er at det ikke hadde vært bra for oss om det var slik. Det å lese Bibelen er mer enn å fylle hodet med kunnskap som man gjør til en prøve eller en eksamen, det er å få ta del i tanker, ord og liv ifra Han som har skapt hele universet. Og det er det verdt å bruke litt tid på…
For meg er det grunnleggende to måter å lese Bibelen på; som en del av min daglige og åndelige disiplin (Rom.12:1-2) og som student. Derfor har jeg en Bibellesingsplan, som gjør at jeg leser gjennom hele Bibelen i løpet av et år, i tillegg til at jeg leser «dagens Ordspråk» hver dag. Salomos Ordspråk har jo, som kjent, 31 kapitler, og er dermed lagt godt til rette for å lese ett kapittel for hver dag i måneden. Denne Bibellesningen er det vi kan kalle åndelig sikringskost, som gjør at Guds Ord får prege våre liv, våre tanker og våre handlinger. Det er også dette, det daglige Gudsordet vi fyller oss med, som Den Hellige Ånd kan bruke til å minne oss og rettlede oss om. Jesus sier i Joh.14:26 at «Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen vil sende i Mitt navn, Han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det Jeg har sagt dere». For at Han skal kunne minne oss om noe må vi først vite om det. Dette kan være både i situasjoner i familien eller på jobb der man trenger visdom til å ta beslutninger, eller det kan være i situasjoner der man prater om Jesus med andre mennesker. Den daglige akkumuleringen av Bibelkunnskap i hode og hjerte over tid skaper en kraft som bærer gjennom alle ting (Jer.23:29).
Vi har sett at vi på gresk har to ulike ord for tid; chronos og kairos. Der chronos er kvantitativt er kairos kvalitativt. Det måler øyeblikk, ikke sekunder og minutter, og viser til den rette tid, mulighetens tid, eller det perfekte øyeblikk (Tit.1:3). Det er da verden holder pusten og historiens gang endres. Kairos er Guds dimensjon, og er ikke preget av fortid, nåtid og fremtid. Men på samme måte som et musikkstykke ikke består av et eneste langt crescendo, eller et ekteskap er en eneste lang orgasmisk seksualakt, må vi huske at det også var Gud som skapte chronos da Han på den fjerde dagen i skapelsesuken skapte årstider, dager og år (1.Mos.1:14). Derfor har vi anledning til å bruke den tiden som Gud har skapt til å ære Ham, og å bli bedre kjent med Ham. Uken består, fortsatt, av flest hverdager, og året består av flere hverdager enn helligdager. På samme måte kan vi forholde oss til Gud i Hans Ord: La den ene dagen ta den andre, fyll hodet og hjertet med Bibelen, og før du vet ordet av det kommer et kairos-øyeblikk som forandrer hele din innstilling til livet, og gjør all lesingen verdt alt slitet. For det kan være slitsomt og disiplinerende innimellom også.
Logos og chronos
Her er noen eksempler der det greske ordet logos blir brukt:
- «I begynnelsen var Ordet [logos], og Ordet [logos] var hos Gud, og Ordet [logos] var Gud» (Joh.1:1).
- «Såkornet er Guds Ord [logos]» (Luk.8:11)
- «Vær nøye med å framstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke trenger å skamme seg, en som deler ut sannhetens ord [logos] på rett måte» (2.Tim.2:15).
- «For Guds Ord [logos] er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver» (Heb.4:12).
- «Dere som er gjenfødt, ikke av forgjengelig sæd, men uforgjengelig, ved Guds Ord [logos] som lever og blir til evig tid» (1.Pet.1:23).
Vi ser altså at Ordet, den daglige og metodiske tilnærmingen til Bibelen, har stor kraft og virkning. Det er også i denne daglige, og på mange måter repetitive, omgangen med Ordet at Guds rhema-ord kommer til en. Et rhema-ord er et ord, et vers, eller et avsnitt i Skriften som Den Hellige Ånd setter sin lyskaster på og som enten gir lys og retning for veien man skal gå videre (Sal.119:105), eller leder en til videre studier og forståelse av viktige sannheter (2.Tim.3:16). Merk: Et rhema-ord vil aldri gå på tvers av Bibelens samlede vitnesbyrd, man kan med andre ord ikke bygge hele lærer eller forståelser på «egne åpenbaringer» av enkeltvers eller –ord! Her er noen eksempler der det greske ordet rhema blir brukt:
- «Men Han svarte og sa: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord [rhema] som går ut av Guds munn» (Matt.4:4).
- «Det er Ånden som gir liv. Kjøttet gagner ingenting. De Ord [rhema] som Jeg taler til dere, er ånd, og de er liv» (Joh.6:63).
- «Så kommer da troen av det en hører og det en hører kommer ved Guds Ord [rhema]» (Rom.10:17).
- «Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord [rhema]» (Ef.6:17).
- «Dere ektemenn, elsk deres koner, slik også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for at Han skulle hellige den, idet Han renset den ved vannbadet i ordet [rhema]» (Ef.5:25-26).
- «Hvis dere blir i Meg og Mine Ord [rhema] blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere» (Joh.15:7).
Her ser vi at det er en forskjell på logos- og rhema-ord. Men det er kun logos-ordene vi selv er ansvarlige for, rhema-ordene kommer fra Gud, i Hans tidsplan. Derfor er det også viktig å bruke tid på å lese og å lære seg Guds Ord, for plutselig kommer øyeblikket der Guds rhema-ord kommer. Her ser vi noen eksempler på hva som skjer når man mottar et rhema-ord fra Gud:
- Peter får tro for å kaste ut nettet på andre siden av båten, på tross av at de hadde fisket hele natten og at det var han som var utdannet fisker: «Men Simon svarte og sa til Ham: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men likevel, på Ditt ord [rhema] vil jeg kaste ut garnet» (Luk.5:5).
- Maria sa seg villig til å bære frem Guds eget barn: «Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje meg etter Ditt ord [rhema]» (Luk.1:38).
- Profeten Simeon hadde fått et løfte fra Gud om at han ikke skulle dø før han hadde sett frelseren: «Herre, nå kan Du fri Din tjener ut til å dra herfra i fred, etter Ditt ord [rhema]» (Luk.2:29).
- Gud kalte Johannes til å være Jesu forløper: «mens Annas og Kaifas var øversteprester, kom Guds Ord [rhema] til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken» (Luk.3:2).
- Peter ble minnet om de Ord Jesus hadde talt da Han gikk omkring i Israel: «Da husket jeg Herrens Ord [rhema], hvordan Han sa: «Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd» (Apr.11:16).
Hvordan «kan vi få» et rhema-ord?
I vår daglige Bibellesning, der vi tar til oss av Guds Ord (logos) er det viktig å ikke bare lese for å lese. Nå er Guds Ord virksomt i Seg selv, og sånn sett ikke avhengig av vår sinnstilstand eller mentale kapasitet, men det er en god vane å be Gud om å tale til oss når vi leser Hans Ord, og å gi oss innsikt i det. Gud svarer bønn! Da kan Den Hellige Ånd kaste Sin lyskaster på Ordet vi leser, og gi det en spesiell effekt i våre liv – enten i en situasjon vi er midt oppe i der og da, eller for å forberede for fremtiden. Det er likevel viktig å understreke at disse rhema-ordene er Guds initiativ alene, og ikke noe som vi kan fremprovosere. Vårt ansvar ligger i å bruke vår chronos-tid til å lese det daglige logos-ordet.
Da Jesus kom til jorden var det fullbyrdelsen av løfter Gud hadde gitt i fortiden, en kosmisk kollisjon mellom det hellige og det profane. Det var et møtepunkt mellom Guds hellige vilje og menneskets stahet. Det var et perfekt øyeblikk (Gal.4:4), og døperen Johannes uttrykte det slik: «Tidens fylde er kommet, og Guds rike er nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» (Mark.1:15). Denne Guddommelige kairos boret sin vei inn i skapelsen i akkurat rett tid, og skar seg gjennom chronos med babygråt i en krybbe. Korset var et annet kairos-øyeblikk: «For da vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige» (Rom.5:6). Kairos-øyeblikket, da og nå, tillater oss å få et glimt av «den andre siden». Vi titter rundt hjørnet på evigheten, og får et glimt av hvordan Gud er. Som omniscient og omnipresent Guddom, er ikke Gud bundet av våre rammer for tid og rom. Det er derfor Han flyter inn vår eksistens når vi minst venter Ham. Vi bør alltid leve våre dager på jakt etter disse øyeblikkene, de uforklarlige tider da hans vilje og hans vei krysser vår daglige vandring. Og det kan skje når som helst, at Gud overrasker oss med sin perfekte kairos-timing.
Testen for å bedømme ektheten av et rhema-ord fra Gud er hvordan det står seg i samsvar med hele Skriften (Sal.119:160). Ortodoksien sier at Gud aldri vil tale et ord som motsier Hans skrevne Ord, Bibelen, så det er en innebygd forsikring for å hindre feiltolkning. Den åpenbare faren er at en som ikke er kjent med logos kan feiltolke eller misforstå hva han eller hun oppfatter som rhema.
Bibelen = Jesus
I begynnelsen av sitt evangelium om Jesus skriver apostelen Johannes: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh.1:1). Vi ser altså her at Bibelen, Guds Ord, er Jesus. Med andre ord sier vårt forhold til Bibelen mye om hva slags forhold vi har til Jesus (Åp.19:13). Ved å stadig lese, og å gjøre etter (Jak.1:22-25), Guds Ord vil vi også holde vår sti ren, og borte fra synd (Sal.119:9). Dette er bakgrunnen min for å lese i Bibelen, og min motivasjon for å stadig lære Bibelen bedre å kjenne, for den som blir kjent med Bibelen blir også kjent med Jesus. I en av salmene sier salmisten: «Vendt mot Ditt hellige tempel vil jeg tilbe og prise Ditt navn for Din trofaste kjærlighet og Din sannhet. For Du har opphøyet Ditt Ord overalt der Ditt navn er» (Sal.138:2). Der Jesus er er også Hans Ord, og der Hans Ord er er det godt å være.
Vi har nå sett på behovet for den daglige Bibellesningen, og hvordan de greske ordene logos og rhema henger sammen med chronos og kairos. Avslutningsvis vil jeg derfor si litt om det å studere Bibelen, for det er også en viktig øvelse. Nå sier jeg ikke at Bibellesning og Bibelstudium er noe alle skal drive med hele tiden, vi har familie, jobb og andre aktiviteter og forpliktelser som også krever vår tid, men jeg tror at alle troende kan sette av litt tid innimellom til å også studere Guds Ord – i tillegg til den daglige Bibellesningen. Jeg husker selv første gang jeg hadde mitt eget Bibelstudium som 11-åring i påsken 1988, der jeg leste Hebreerbrevet frem og tilbake, målt opp imot 3. og 4. mosebok. Gleden over å se ofrene som Gud hadde befalt Israel å ofre til Ham, og hvorfor, og hvilket fullkomment offer Jesus hadde vært da Han ofret Seg Selv på Golgata ble for meg et langt kairos-øyeblikk som har levd med meg som et rhema-ord alle år siden.
Som regel når jeg studerer Bibelen studerer jeg tematisk. Det kan være «rettferdighet», «åndens frukt», «korset», «helbredelse» eller «helliggjørelse» eller andre sentrale temaer. Også større teologiske spørsmål og temaer som «Kristologi», «ekklesiologi» og «pneumatologi» er temaer jeg synes det er interessant å studere. Man kan selvsagt også studere Bibelen bok for bok, men dette er ikke noe jeg har gjort mye av selv om jeg også har vært borti det – bl.a. Hebreerbrevet.
Dersom det er interesse for det vil jeg nok i fremtidige innlegg skrive mer om hvordan man kan gå frem når man skal studere Bibelen. Det er mange innfallsvinkler, og ulike måter å gå frem på. Og det finnes ikke kun én rett måte å studere Bibelen på. Hovedpoenget her er at vi alle behøver en levende relasjon til Bibelen som Guds Ord, og dermed Jesus. Vi leser ikke Bibelen for å finne argumenter vi kan slå andre i hodet med, eller for å briljere med vår Bibelkunnskap, men vi leser Bibelen for å lære Gud å kjenne, og å forstå Hans vilje og hjerte for våre liv og for den verden vi bor i. Etter å ha lest i Bibelen i nesten 30 år er det få, om noen, ting som gir meg større glede og tilfredsstillelse enn å fortsatt ha tid og overskudd til å grave dypere ned i Skriften, og dermed inn i Guds hjerte. Min bønn er at det skal være din erfaring også!